Er evangeliene bare "filmen om Jesu liv"?

Hvordan skal man tolke og forstå en slik påstand og hva blir konsekvensene av en slik uttalelse? Det er ingen tvil om at evangeliene er en historisk skildring av de viktigste hendelsene rundt Jesu liv. Men om evangeliene bare er "filmen om Jesu liv", hvilke konsekvenser får det for vår forståelse av hvem Jesus var og for hans undervisning. Denne påstand sammen med uttalelsen om at Paulus undervisning har større autoritet en Jesu tjensete til jødene, må jo få konsekvenser for hvordan man ser på Jesus og hvordan man relaterer til hans undervisning. Man stiller ikke Paulus opp mot Jesu undervisning om det ikke oppleves som en konflikt. For om det ikke var en konflikt mellom det disse to underviser - hvorfor skulle man komme på idéen å sette de mot hverandre? Nå har det blitt gjort forsøk på å tone ned dette gjennom å hevde at det var Jesus som gav Paulus åpenbaringene han skrev i brevene. Derfor er det ingen konflikt mellom Paulus og Jesus. Vel, det tar ikke bort det fakta at Jesu undervisning i evangeliene settes til side til fordel for Paulus undervisning. Problemet oppstår derfor at man har et feil syn på hvem Jesus Kristus er i evangeliene. Man har en Kristologi som halter. Foretredere for denne læren sier at evangeliene forteller oss om det som skjedde i forbindelse med Jesu død og oppstandelse. Men at det er Paulus som viser oss den praktiske konsekvensen av det som virkelig skjedde. Det er helt rett at evangeliene viser oss det som skjedde i forbindelse med Jesu død og hans oppstandelse. Det er også helt korrekt at hendelsene rundt påskeuken gis stor plass i evangeliene. Men å redusere evangeliene til å handle bare om Jesu død og oppstandelse er ikke korrekt. Selvsagt er Paulus undervisning viktig. Men hvorfor er det så viktig for disse foretredere å minimere betydningen av Jesu undervisning? Konsekvensen av å redusere Jesu undervisning til å være hans tjeneste til jødene er jo at den ikke har like stor aktualitet for oss hedninger. Faren er da overhengende at Jesu tjeneste reduseres til å være en jødisk rabbi uten aktualitet for oss hedninger. Dette står i sterk kontrast til det vittnesbyrd Johannes gir Jesus og hans tjeneste i sitt første brev.
PS. Jeg kommer tilbake til Johannes første brev i neste innlegg. Der vil jeg vise hvordan Johannes presenterer sin Kristologi.

Robert Ekhs branntale om familien

Pastor Robert Ekh holdt en brennende tale igår under gudstjenesten på Livets Ord om viktigheten av familien. Preknen rekomenderes VARMT. Klikk på bildet eller linken for å komme til Livets Ords web-TV.

Nådesforkynnelse, bibelbruk og liberalteologi

"Nådesforkynnelsen" er en veldig upresis betegnelse på en viss forkynnelse og läre som foruten at den ensidig overbetoner nådesaspektet også har flere andre betenklige teologiske spesialiteter. Jeg kommer på min blogg å belyse noen usunde sider ved denne forkynnelsen.
"Nådesforkynnelsen hevder at Jesus var sendt till Israel og ikke hedningene under sin jordiske tjenste. Dette er selvsagt helt rett. Problemet oppstår om man teologiserer denne prioritering og reduserer Jesus til å bli en jödisk rabbi som bare underviste til jöder underlagt den gamle pakt. Å hevde at Paulus undervisning har större autoritet enn Jesu tjenste till jödene er en grov teologisk skivebom. Da blir Jesus en jödisk rabbi, en morallärer med ett budksap som ikke er aktuellt for oss hedninger idag. Jesu guddomlighet kommer da i skyggen, det nedtones og minimeres. Og det er nettop her som faren ligger. Ettersom denne forvrengte nådesforkynnelsen har behov av å nedtone visse deler av NT´s budksp - det passer jo ikke inn i deres "nåde-mal" behöver man å finne argument som nedtoner visse Bibelböker eller avsnitt. Å si at visse böker eller kapittel ikke er Guds Ord skulle bli for magesterkt både for nådesforkynnerne selv og for andre. Derfor kan man ikke og vil nok ikke hevde dette. Men for å nedtone visse deler av Bibelen sier man att det er Guds Ord, men at de som skrev hadde et spesiellt kall bare til jödene og ikke til oss hedninger. Og det er dette ordet "men" som dukker opp ved flere anledninger når Bibelbökenes aktualitet for oss hedninger som gjör at nedtoningen blír så tydelig. Med denne nedtoning kommer også en nedtoning av aktuelle Bibelboks autoritet til å väre normgivende for meg som er hedning og ikke jöde. Selv om vi kan se i NT at Peter skulle gå til jödene og Paulus til hedningene var det aldri et vanntett skille mellom dem. Paulus gikk alltid til synagogen först og Peter reise til hedningenes verdens-hovedstad, Rom, og var med å reise menigheten der - sammen med Paulus.
Den forvrengte nådesforkynnelsen driver fram denne tanke at det er forskjell på jöde og hedning. Paulus sier at i Kristus er disse forskjellende borte. Det er ikke lenger jöde eller greker, mann eller kvinne, slave eller fri. Vi er alle et i Kristus. Selvsagt er det forskljell mellom en mann og en kvinne. Men ikke når det kommer til vårt liv i Kristus. Det er forskjell mellom jöde og hedning, men ikke i livet i Kristus.
Minimeringen og nedtoningen av visse Bibelböker er veldig alvorlig. Konsekvensen blir at den autoritet som Gud har gitt sitt ord også minimmeres og nedtones. Autoriteten i disse Bibelbökers rett til å tale inn i en persons liv reduseres. Validiteten til disse Bibelbökene som autoritet i lärespörsmål for "oss hedninger" forringes. Tilbake står man da med en i praksis amputert Bibel. Og i forlengningen kommer også spörsmålet om ikke autoriteten i de andre Bibelbökene også kan betviles.
Bibelsynet i den forvrengte nådesforkynnelsen fölger de prinsipper som de aller fleste lener seg mot. Man mener at summen av Guds Ord er sannhet og at skrift må leses i lyset av hele skriften. Problemet er at man overgir sine egne teoretiske prinsipper og fölger helt andre prinsipper når det kommer til selve den praktiske bibelbruken.
I liberalteologisk bibelforståelse vil visse Bibelböker ha större autoritet enn andre. Visse böker regnes som autentiske og ekte. Andre regnes som senere produkter og tilskrives ikke de forfattere som Bibelen selv hevder. Ikke alle Paulus brev regnes for å väre skrevet av Paulus. Man setter spörsmålstegn ved 2 Petersbrev etc. Men også i evangeliene finnes det man regner som ekte Jesus-ord og sitat og berettelser som man tror er senere interpollasjoner ellere tillegg. Med automatikk blir de ord i Bibelen som man regner som ekte gitt större autoritet enn de som ikke regnes for ekte. Man ser etter skrift i skriften. Man tolker hele Bibelen gjennnom de skriftstedene som man regner som ekte og autoritative. Den forvrengte nådesforkynnelsen gjör det samme. Den tolker dels hele Bibelen igjennom ett visst begrep - "nåde" eller gjennom visse Bibelböker eller skriftsteder som man gir större autoritet enn andre.
Denne måte å lese, tolke og forkynne Guds Ord på er ikke bra. Det gir grobunn for mye subjektiv tolkning og nye vranglärer til å vokse opp. Allerede nå ser man i kjölevannet av den forvrengte nådesforkynnelsen at nye (selv om de er "nye" er de kirkehistoriskt veldig gamle og klassiske vranglärer) alvorlige vranglärer bli undervist på visse plasser. (Jeg kommer eventuelt til å komme tilbake til dette senere)